Solceller for borettslag og sameier — komplett guide 2026
Slik fungerer solceller for borettslag og sameier i 2026 — fra fellesanlegg til kostnadsfordeling, hva som kreves for vedtak, og hvilke støtteordninger som faktisk gjelder.
For borettslag og sameier er solcelleanlegg en interessant investering — felles takflater gir stordriftsfordeler, og strømkostnaden i fellesarealet (heis, lysløype, garasjeport) kan reduseres betydelig. Men byråkratiet er mer komplisert enn for enebolig, og Enova-støtteordningen har historisk lukket ute borettslag fra privatordningen. Her er hva du må vite før dere starter prosessen.
Hovedutfordringen: Enova-støtte er for privat
Per 2026 gjelder dette krasse skillet:
- Enovas privatordning for solcelleanlegg dekker kun enkeltpersoner som eier helårsbolig eller fritidsbolig. Borettslag og sameier som juridiske enheter faller utenfor.
- Enovas næringsordninger dekker bedrifter, men borettslag har ikke samme skattestatus og passer dårlig inn der heller.
Resultatet: et felles solcelleanlegg på fellestaket faller mellom ordningene. Hver enkelt eier får i prinsippet en “andel” av anlegget, men kan ikke alene søke Enova for sin del.
Les mer om bakgrunnen for diskusjonen →
Hva slags anlegg passer for borettslag og sameier?
Det finnes tre hovedmodeller:
1. Fellesanlegg som drives av borettslaget
Anlegget er borettslagets eiendom. Strømmen fra panelene mater fellesarealet (heis, ventilasjon, garasjeport, fellesbelysning). Eventuelt overskudd selges til nettet.
Fordeler:
- Enkleste juridiske oppsett
- Reduserer fellesutgifter direkte
- Én søknad, én plusskunde-avtale
Ulemper:
- Bare fellesarealet får direkte gevinst
- Enkelteiere får indirekte gevinst gjennom lavere fellesutgifter
2. Fellesanlegg med fordeling til leiligheter
Anlegget er borettslagets eiendom, men strømmen fordeles til hver enkelt leilighet etter en avtalt nøkkel. Krever smarte målere og delingsprogramvare.
Fordeler:
- Hver eier får direkte gevinst på sin egen strømregning
- Større lønnsomhet enn modell 1
Ulemper:
- Komplisert teknisk oppsett
- Krever tilpasning av nettleieavtale
- Ikke alle nettselskap støtter fordelingsmodellen
3. Individuelle anlegg per leilighet
Hver eier har sitt eget mini-anlegg. Vanlig på rekkehus eller terrassehus, sjelden på blokk.
Fordeler:
- Hver eier kan søke Enova-støtte separat (hvis de eier sin egen takandel)
- Enkleste skattemessige håndtering
Ulemper:
- Mister stordriftsfordel
- Vanskelig på blokk med felles tak
Hvor mye koster det?
For et fellesanlegg på en blokk eller terrasseanlegg:
| Anleggstørrelse | Antall leiligheter | Pris ferdig montert |
|---|---|---|
| 10 kW | 6–10 | 200 000–280 000 kr |
| 25 kW | 15–25 | 400 000–550 000 kr |
| 50 kW | 30–50 | 750 000–1 100 000 kr |
| 100 kW | 60–100 | 1 400 000–2 000 000 kr |
Per leilighet blir kostnaden typisk 8 000–25 000 kr, avhengig av anleggets størrelse og hvordan kostnaden fordeles.
Vedtak — hvordan får dere det gjennom?
For å installere fellesanlegg trenger borettslaget styrevedtak og som regel generalforsamlings-godkjenning. Krav avhenger av borettslagslov og vedtekter:
Vedtakskrav
- Vanlig flertall i generalforsamling for tiltak under et visst beløp (ofte under 30 000 kr per andel)
- 2/3-flertall for større tiltak
- Sjekk vedtektene — særlig hvis lagets medlemskap er en blanding av selveierleiligheter og leieboere
Forberedelser
- Hent inn 2–3 tilbud fra leverandører som har erfaring med fellesanlegg
- Få utarbeidet kost-nytte-analyse med realistiske strømpris-scenarier
- Undersøk takets bæreevne — eldre bygg kan ha begrensninger
- Avklar med Plan- og bygningsetaten om byggetillatelse trengs (varierer per kommune)
- Lag forslag til kostnadsfordeling mellom andelene
Generalforsamling
Forberedelsesmaterialet bør inneholde:
- Detaljert pris og prosjektbeskrivelse
- Forventet strømsparing per år
- Nedbetalingstid for fellesarealet (alene) og samlet
- Forslag til finansiering (egenkapital fra felleskasse, borettslagslån, evt. eierandeler)
- Konsekvens for fellesutgiftene de første årene
Finansiering
Egenkapital fra felleskasse
Borettslag som har bygget opp stor felleskasse kan finansiere direkte. Anbefales hvis felleskasse-balansen er over 100 000 kr per andel.
Borettslagslån
Banker tilbyr lån til energitiltak. Renten er ofte konkurransedyktig, og lånekostnaden inkluderes i månedlige fellesutgifter.
Bidrag fra eierandelene
Hver eier betaler en éngangssum mot at fellesutgiftene reduseres tilsvarende. Vanskelig å gjennomføre administrativt — krever god kommunikasjon.
PPA (Power Purchase Agreement)
For større anlegg: en tredjepart eier og drifter anlegget, og borettslaget kjøper strømmen til avtalt pris over 15–20 år. Dere har ingen up-front-investering, men gevinsten er mindre.
Skattemessige hensyn
For borettslag og sameier er solcelleanlegg en bygningsmessig investering:
- Anlegget regnes som driftsmiddel og avskrives etter saldoregler
- Strømproduksjon for fellesareal: ikke skattepliktig
- Strømsalg til nettet: kan gi skattepliktig inntekt for borettslaget (sjekk med revisor)
- MVA: borettslag uten næring kan ikke trekke MVA — hele MVA-en er en kostnad
Bedriftshytter og sameier som driver utleievirksomhet har annen behandling. Bruk revisor før dere bestiller.
Praktiske utfordringer
Takbæreevne
Eldre bygg (før 1990) kan ha tak som ikke er dimensjonert for ekstra last. Solcelleanlegg veier typisk 15–25 kg per m² — sjekk med byggteknisk rådgiver.
Brannsikkerhet
Større anlegg på flertimerklassifiserte bygg krever brannteknisk vurdering. DC-spenning kan ikke slås av — anbefaler rapid shutdown-system og dokumentasjon for brannvesenet.
Plusskunde-status
For borettslag er det egne plusskundebetingelser:
- Anlegget må være under 100 kW innmating
- Borettslaget får én plusskundeavtale, ikke per leilighet
- Strømleverandøren betaler borettslaget for overskuddsproduksjon
Vedlikehold
Felleskontrakt for drift og vedlikehold. Inkluder årlig inspeksjon, eventuell rengjøring av paneler, og ekstraordinært vedlikehold ved feil.
Konflikter
Det finnes vanlige konfliktpunkter i borettslag:
- Eiere som ikke har balkong/synlig vinkel mot solen — hvorfor skal de betale?
- Eiere som ikke planlegger å bo der lenge — investeringshorisonten passer ikke
- Ulike forbruksmønstre — pensjonister hjemme dagtid kontra unge familier på jobb
Løs ved transparent informasjon og fleksible løsninger.
Lønnsomhetseksempel
For et 50 kW anlegg på 30-leilighets blokk i Oslo:
Investering:
- Anleggspris: 850 000 kr
- Ingen Enova-støtte (per gjeldende ordning)
- Etter MVA-håndtering (kostnad full pris): 850 000 kr
Forventet produksjon:
- 47 000 kWh/år (Oslo, sør-vendt)
- Egenforbruk fellesareal (heis, lysløype, ventilasjon): ~25 % = 11 750 kWh
- Innmating til nettet: 75 % = 35 250 kWh
Årlig besparelse:
- Fellesareal-besparelse: 11 750 × 1,40 kr = 16 450 kr
- Innmating: 35 250 × 0,80 kr = 28 200 kr
- Total: ca. 44 650 kr per år
Nedbetalingstid: ~19 år Forventet levetid: 25–30 år Total nettogevinst over 25 år: ca. 250 000 kr
For en 30-leiligheters blokk er det ~8 300 kr i sparing per leilighet over 25 år. Modest, men positiv.
Når lønner det seg ikke?
For borettslag uten Enova-støtte er nedbetalingstiden lenger enn for enebolig. Vurder grundig:
- Hvor stor andel er fellesareal-forbruk? Lavt forbruk på fellesareal = mest mater til nettet = lavere lønnsomhet
- Strømprisutvikling: Lave strømpriser fremover gjør anlegget mindre lønnsomt
- Konkurrerende investeringsbehov: Tak-vedlikehold, fasade-rehabilitering kan ha høyere prioritet
Mange styrer venter at Enova-støtten skal endres for å inkludere borettslag. Vi vurderer dette som usikkert — politikken har ikke endret seg de siste to årene.