Hva er en plusskundeavtale?
Plusskundeavtalen lar deg selge overskuddsstrøm fra solceller tilbake til nettet. Slik fungerer det, hvilke regler gjelder i 2026, og hvilke strømleverandører som tilbyr de beste vilkårene.
En plusskundeavtale er det som gjør et solcelleanlegg lønnsomt for de fleste boligeiere. Avtalen gir deg rett til å levere overskuddsstrøm tilbake til strømnettet og få betalt for den, samtidig som du slipper å betale nettleie og avgifter for strømmen du produserer og bruker selv.
Hvordan fungerer plusskundeordningen?
Når solcelleanlegget produserer mer strøm enn boligen forbruker akkurat nå, mates overskuddet ut på nettet. En toveis strømmåler registrerer hvor mye som blir levert ut, og strømleverandøren din betaler deg for kraften. Når sola ikke skinner og du trenger strøm fra nettet, kjøper du som vanlig.
Plusskundeordningen er regulert av NVE, og rammene er like uansett hvilket nettselskap du tilhører — men prisen du får for overskuddsstrømmen varierer mellom strømleverandørene.
Hvem kan bli plusskunde?
For å bli plusskunde må du oppfylle disse kravene:
- Eier og bruker: Du må eie boligen eller fritidsboligen anlegget er knyttet til.
- Innmating under 100 kW: Anlegget skal ikke kunne mate inn mer enn 100 kW på det offentlige nettet. Større anlegg krever konsesjon og egen avregningsmodell.
- Toveis-måler: Nettselskapet må ha installert AMS-måler som registrerer både uttak og innmating. Dette gjelder de aller fleste husstander i Norge i dag.
- Avtale med strømleverandør: Du må ha en strømleverandør som faktisk tilbyr plusskundeavtale.
Du trenger ikke søke nettselskapet om “tillatelse” — selve plusskundestatusen følger automatisk når du har solcelleanlegg og melder det inn til nettselskapet før idriftssettelse.
Hva slipper du å betale?
Som plusskunde slipper du:
- Nettleie på egenforbrukt strøm: Strømmen du produserer og bruker selv går aldri ut på nettet, så det er ingen nettleie å betale.
- Forbruksavgift på egenforbruk: Du betaler heller ikke el-avgift på den strømmen du produserer og bruker selv (under grenser fastsatt av Skattedirektoratet — typisk relevant for store anlegg).
- Fastledd for innmating: Du belastes ikke et eget abonnement for å levere strøm ut på nettet.
Det du ikke slipper er nettleie og avgifter på den strømmen du fortsatt kjøper fra nettet — for de fleste husstander dekker solceller kun ~30–50 % av forbruket på årsbasis, så hovedstrømregningen finnes fortsatt.
Hva får du betalt for overskuddsstrømmen?
Prisen avhenger av leverandøren din. De vanligste modellene:
- Spotpris i timen: Du får utbetalt det strømmen koster akkurat når du leverer den ut. Lønnsomt på vinteren, mindre lønnsomt midt på dagen om sommeren når mange mater inn samtidig og prisen er lav (eller negativ).
- Spotpris minus påslag: Spotpris fratrukket et fast påslag (5–10 øre/kWh) som leverandøren beholder.
- Solkonto: Du “lagrer” overskuddsstrømmen virtuelt og bruker den når du selv har behov, opp til en grense satt av leverandøren. Maksimerer egennytten i månedene du produserer mest. Les mer om solkonto →
I tillegg kan du få en innmatingstariff fra nettselskapet — typisk 5–10 øre/kWh i tillegg til det leverandøren betaler. Dette er en kompensasjon for at nettkapasiteten din kommer hele området til gode.
Hvilke strømleverandører tilbyr plusskundeavtale?
Per 2026 tilbyr de fleste store leverandører plusskundeavtaler i en eller annen form. Noen av de mest brukte:
- Fjordkraft — spotpris med påslag, solkonto-variant tilgjengelig
- Tibber — timesnøyaktig spotpris, populær blant smarthus-eiere
- NorgesEnergi — spot eller fastprisavtaler
- Lyse / Fortum / Akershus Kraft — regionale aktører med konkurransedyktige vilkår
- Kraftriket — godt utbygd plusskundetilbud i Midt-Norge
Det lønner seg å sammenligne flere leverandører — påslagene varierer, og noen tilbyr bonusordninger eller solkonto som kan være verdifulle hvis du produserer mye.
Hva med moms på inntektene?
Inntekt fra salg av overskuddsstrøm er som hovedregel skattefri inntekt for privatpersoner — så lenge du selger til strømleverandøren din og ikke direkte til naboer eller andre privatpersoner. Reglene for borettslag og næringskunder er annerledes; sjekk med Skatteetaten.
Sammenheng med Enova-støtte
Tidligere krevde Enova eksplisitt at du hadde plusskundeavtale for å få tilskudd. Per 2026 er kravet myket opp — Enova krever at anlegget er fast tilkoblet boligens elanlegg, men ikke nødvendigvis at du har plusskundeavtale. I praksis betyr det at du kan installere et anlegg uten plusskundeavtale, men da går alt overskuddet tapt — så for de aller fleste lønner det seg å inngå avtalen.
Relaterte artikler
- Hva er en solkonto? — virtuell lagring av overskuddsstrøm
- Du trenger ikke batteri som plusskunde — hvorfor batterilagring sjelden lønner seg
- Spørsmål og svar om Enova-støtte — gjeldende tilskuddssatser